KLOKKE-STØPULEN
fra 1984 markerer den røde tråd i Naturkatedralens historie. Tomtegaven fra grunneier Torstein Breie i 1981, krevde i sin ordlyd "ei kyrkjeklokke som ringer over hytteområdet ved helg og høgtid." - Slik ble klokkestøpulen "grunnstenen" i det som skulle komme.
1980 - Det hele startet så langt tilbake som i januar 1980 da hytteeieren og frimureren Johan Lyche fra Sarpsborg skrev til bonden og frimureren Thorstein Breie fra Ål, og bad om å få ”en tomt til disposisjon for fjellkirke uten vederlag”. – Breie reagerte positivt, og sa at ”dette hadde vært en tanke som hadde ligget også hos ham”, og fortsatte: ”Vi lever ikke av brød alene. Vi må få klokker som ringer over hytteområdet ved helg og høgtid”.
1984 - markerte overgangen fra andaktsmenighet til gudstjenestemenighet da en klokkestøpul ble reist på selve kirketomten. Fremdeles drømte noen om en tradisjonell fjellkirke, mens andre tenkte annerledes og visjonært. "La oss ta fjellfolket på alvor", sa de. "La oss bruke naturen som katedral. La våre bønner hellige det synlige. La oss bruke skaperverkets arkitektur som ramme rundt våre gudsopplevelser."
2007 - ble året da grunneier Svein Bekkestad kom med tømmer og sag og verktøy til den nye inngangsportalen. - Samtidig ble det nye stålkorset til Høyalteret satt på plass. Som en naturlig ”kirkepark” kunne Naturkatedralen ønske alle velkommen. Her legges blomster på høyalteret og her ringer kirkeklokkene inn de store høgtider og noen gudstjenester i året. Alt er åpent og alt skal være slik til tidenes ende.
15 årsjubeleet ble feiret med prosesjon og festgudstjeneste,
samt rømmegrøt til alle fremmøtte.
